Musikkvideo analyse - Serpent's Kiss, Symphony X

Musikkvideoen varer i 4 minutter og 50 sekunder. Sjangeren er progressiv metall og bandet, ”Symphony X”, har inntatt denne delen av musikkverdenen som ett av de mest dyktige, ettertraktede og aktuelle i dag. Musikkvideoen bærer tydelig preg av denne sjangeren. Stemningen som musikkvideoen frembringer er dyster, nesten marerittaktig. Dette stemmer også til innholdet i sangen, noe jeg vil komme tilbake til senere. Bandmedlemmene og antrekkene deres, fargespillet i filmen, samt stedet filmen er laget på, er alle med på å fremme et ”røft” inntrykk. Bildene som kommer til syne gjennom denne tette røyken, slangen og de to menneskene det umiddelbart blir rettet fokus på, er med på å sette standeren til musikkvideoen: Den er en dristig musikkvideo med en religiøs undertone, der det blir dratt en linje mellom rett og galt, og krefter som drar i begge ender.

Før jeg begynner å snakke om teksten og sammenheng til bildene vil jeg forklare hvor historien som blir fortalt er hentet fra. Historien kommer fra bibelen, og beretningen om syndefallet (1. Mosebok, kapittel 3). Her finner vi slangen, altså Lucifer, som lokker Eva og Adam, de to første menneskene, til å snu seg bort fra Gud. Når vi hører teksten og ser bildene kommer denne sammenhengen tydelig fram. Bilde ca. 44 sekunder inn i sangen viser også tydelig til dette. Der ser vi det blir satt fokus på ett kors. Det at korset vises rett etter et bilde av Eva og Adam som tilber Gud forsterker dette.
I bibelen står det om hvordan Lucifer lokker Eva til å spise av treet som gav kunnskap om godt og ondt. Nå kan vi jo spørre oss selv hvorfor et slikt tre i det hele tatt fantes, og det tror jeg at jeg kan svare på. Det mest geniale med Guds skaperverk, hevder mange, er den frie viljen mennesket er gitt. Dette er også grunnen til at treet fantes. Hvordan kunne Adam og Eva ha fri vilje, dersom de ikke hadde hatt muligheten til å velge hvem de skulle følge? Uten muligheten til å velge nærhet eller fraværenhet til Gud?

Over til teksten og sammenhenger jeg har lagt merke til.
Bildene er som sagt preget av sjangeren. Dette vil i praksis si mye og rask klipping, et høyt antall ulike bilder, ”uryddig” filming og kombinasjoner av forskjellige perspektiver.
Sangteksten kommer ikke så tydelig fram, spesielt i den første delen av sangen. Det er også en interessant, nesten merkelig setningsoppbygging, dersom vi ikke konkluderer med at den er fraværende(noe som det virkelig kan se ut som, ved første øyekast). Det første verset er som følger:

Covering me into of
Pure corruption
Seek my drifted being to you
Swallow move up
Sheer destruction
Nightmare through and through

Slik jeg tolker denne teksten, i sammenheng med hva som videre blir fortalt og bildene som blir vist, er at vi får ett innblikk i Lucifers(slangens) synspunkt, ja, tanker om du vil. Der er snakk om ødeleggelse, korrupsjon, hat, og mørke. Alle egenskaper vi lett forbinder med ”det store onde”. Videre kommer denne teksten:

In a hour
I'll devour
Hope swallow their big pain
Taste the venom
Feel the power
cursing through my veins

Hvordan vi skal tolke dette er vanskelig. ”Hope swallow their big pain” tenker jeg kan bety at håpet Eva og Adam føler i forhold til å bli opplyst, håpet om kunnskap, overvinner smerten av å snu Gud ryggen. De tre siste linjene er oppfordringer fra Lucifer til menneskene, om å ta imot det han har å tilby. Om å føle kraften han besetter. Etter dette verset ser vi slangen sno seg målrettet mot menneskene. Dette blir en måte å demonstrere at partene snart vil møtes.

Neste del viser til den løgnen Lucifer lokker Eva og Adam med, en løgn om frihet. I denne delen er det et parti med veldig bra samspill i forhold til tekst og bilde. Dette skjer 1 minutt og 16 sekund inn i filmen. Her ser du et øye som blir åpnet samtidig som påstanden om frihet blir frambrakt. Dette har en tilknytning til uttrykket å få ”øynene åpnet”, å se ting i et nytt lys.

Denne lengselen etter kunnskap og den såkalte friheten fører til at Eva snur seg bort fra Gud og går mot treet med kunnskap om godt og ondt(1:05) Mens Eva beveger seg mot treet blir det sunget en tekst som, jeg tror, skal representere Eva sine tanker:

Be my like, I won't say
Make me pay
Make me pray
Tell me when to laugh or cry
When to live and
When to die

Under den rolige delen av instrumentalpartiene(2:45-2:59) ser vi Eva krype mot treet. Det kan tolkes som en grad av tilbedelse. Det er i dette partiet Adam slutter seg til Eva og snur seg bort fra Gud(2:58). Etter instrumentalpartiene bygges intensiteten opp samtidig som slangen omslutter Eva, noe som kan bety at Eva lar seg overtale, ja, lar seg bli ”overtatt”. Igjen er det bra samspill mellom musikk og bilde, der musikken når klimaks ved det tidspunktet Eva tar den første biten av eplet. Mot slutten spiser også Adam av eplet.

Fra 4:38 til sangen slutter får vi se hvordan Lucifer lurte menneskene. Vi ser eplene ligge på bakken med larver som fråtser i fruktkjøttet. Dette demonstrerer hva eplene egentlig symboliserer. Ikke et liv i frihet og overflod av kunnskap og livsglede, men et liv i fangenskap, frykt, sorg og smerte.

Likeheitar og ulikheitar - "Et dukkehjem"

Under er dei forskjellane og likskapane eg har funne mellom teikneserien og teksten til ”Et dukkehjem”, av Henrik Ibsen.


Likskapar:
1. Det er dei same personane me møtar, både i teikneserien og i teksten.
2. Den grunnleggjande handlinga er den same.
3. Handlinga føregår den same plassen.
4. Nokre av setningane er dei same, bare oversatt til meir moderne norsk.


Forskjellar:
1. Dialogen har vorte korta ned og kutta vekk i teikneserien. ”Bilete taler meir enn ord”
2. Dialogen er oversatt til meir moderne norsk.
3. Me får meir innblikk i kva dei føler ved hjelp av bileta.
4. Me får meir innblikk i referansar i teikneserien, f.eks. når Nora ser tilbake på korleis ho har vorte behandla av faren og Helmar.

Kva er ei filmannmelding?

Ei filmannmelding er meir enn ei umiddeleleg meining om ein film. I filmannmeldinga skal det vera gode grunningar og formuleringar. Det må vera proffisjonelt og journalistisk språk, analysen må bære vitskapspreg og må vera skrevet med litterære hjelpemidlar. I ein filmannmelding prøver analetikaren å overbevise lesaren på ulike måtar. Det er tre metodar som er ofte brukt:

Logos: Bevise lesaren ved hjelp av logiske hjelpemidlar, som god argumentasjon.
Ethos: Avmeldaren spelar på si truverd og autoritet.
Pathos: Det vert spela på følingar og stemningar.

Ein filmannmelding oppfyller fleire oppgåver for lesaren. Ein filmannmelding er ofte både ei form for:
o Nyheitsformidling:
Kva tid har filmen premiere, handlar filmen om noko i ditt nærmiljø?
o Kritisk forbrukarveilredning:
Det blir lagt fram eit produkt og vurdering av produktet.
o Leseservice:
Rappotasje til lesaren av ein som har sett filmen.
o Underholdning:
Det vert ofte bruka humor i ei filmannmelding.
o Sladderfunksjon:
Den negative tilbakemeldinga kvalifiserar seg som godt sladder.
o Inspirasjon og vitskaps kjelde:
Avmeldaren stiller sin kunnskap til rådskap for lesaren.


Det er og visse reglar for kva ein filmannmelding bør innehalda, bl.a:
o Handlingsreferat:
Her skal det verta gitt informasjon om handlinga til filmen, utan å røpa for mykje. Det kan ofte verta gjort på ein underhaldande måte der du refererer til filmen og prøver å gjengi noko av filmens stemning og atmosfære. Handlingsreferatet er som oftast i den fyrste halvdelen av filmannmelding.
o Perspektivering:
Filmen blir satt i ein større samanheng. Korleis er filmen i forhold til sjanger og kvalitet? Kva tema og moralar omhandlar filmen? Er han tradisjonell eller nytenkjande?
o Karakterisering:
Her vert det gitt ei tolking og analyse av filmen. F.eks: Kva visuelle effektar og metodar det har vorte bruka.
o Vurdering:
Her gir avmeldaren si vurdering av filmen. Vurderinga finn som oftast stad mot slutten av filmannmeldinga.

Desse punkta vert oftast fletta saman til ein samanhengande tekst.

Fyrstikkgutten

Under er resultatet av fotonovella til Simon, Sondre og meg.



Dette var eit utruleg kjekt prosjekt som me koste oss med. Me valde novella Fyrstikkgutten av Frode Grytten (s. 307 i Spenn) og er godt nøgde med produktet vårt. Me prøvde å framvisa novella på ein humoristisk måte, og det trur eg me lykkast med :).

Tankar rundt dagens reklame

Reklamen nå til dags har mista mest all verdigheit. Reklamen fokuserar mindre og mindre på produktet det prøvar å promotere, og meir og meir på dei lettkledde modellane. Kvifor? Samfunnet i dag har fokus på det perfekte. Ingenting er godt nok lenger. Reklame og media visar samfunnet korleis me ”bør” vera. Eg trur dette har størst verknad på jenter, spesielt i ten- og 20 åra. Ei spørje undersøking som er trykka i Naturfag 5 visar oss urovekkjande tal. Her går det fram at 60% av 18 år gamle jenter i tenåra tykkjer dei er for tjukke. Den seier og at 40% av 13 år gamle jenter tykkjar dei er for tjukke. Dette er skandaløst.
Kvifor tykkjar dei det? Fordi det dei ser i media og i reklamar fortel korleis dei ”bør” vera: Tynne, Sexy, Perfekte.

Nedanfor er det avbilda to reklame plakatar. Dette er eit godt eksempel på korleis nokre reklamar fokuserar på vakre modellar, sensualitet og seksualitet, medan nokre fokuserar på det produktet er, ei såpe. For å vera ærleg kjente eg at eg vart glad når eg såg den sistnemnte. Eg ynskjar ei utvikling der me får tilbake den informative reklamen, som fokuserar på det produktet er og kva det gjer, og ikkje alt det andre.

Stemmerett for alle? Drøfting av aldersgrense

Eg tykkjar at dette er eit interessant tema som det er vanskeleg å seie ja eller nei til. Ordninga i dag, der du kan stemma ved stortingsval når du er norsk statsborgar over 18 år, og ved kommune og fylkesval når du er 18 år og har vore i Noreg i 3 år eller meir, tykkjer eg er bra.

Om aldersgrensa burde verta senka til 16 år ved kommune og fylkesval, er derimot eit spørsmål eg kan reflektera mykje rundt. Sjølv tykkjer eg det hadde vore ein bra ting å få vera med å bestemma meir i kommunen min. Men samstundes ser eg veldig klart utfordringa som kjem me ei senka aldersgrense. Mange 16-17 åringar er verken modne nok, har eit stort nok partibilete (at dei ser meir enn bare kva partia meinar om kollektivtilboda for unge, mindre skuletimar og tilgang på sprit, etc.) eller er i det heile tatt engasjerte nok til å veta kva dei vil stemme. Eg kan tenkja meg det blir eit nokså likt utfall som nå, bare med fleire stemmer, sidan eg trur ungdommar flest vil stemma det same som foreldra gjer. Det er og godt mogleg at mange ikkje ville bruka stemmeretta si.

Ein tanke kunne vore å ha meir politisk informasjon i skulane. Dermed ville 16 åringar veta betre kva parti som passar for deira synspunkt.

Ei lågare aldersgrense ved stortingsval er eg imot. Kanskje den heller burde vorte heva?

Det er ein skremmande tanke at personar som ikkje veit noko særleg om kva dei forskjellige partia står for, skal få lov å bestemma korleis stortinget skal verta samansett og korleis landet vårt skal verta styra. Dersom du ikkje har innsyn i politikken og partia, burde du, etter mi meining, ikkje stemme.

Samstundes er det eit fritt demokrati i Noreg og me kan ikkje nekte folk å stemme, heller ikkje dei med manglande kunnskap om kva partia står for.


Konklusjon: Aldersgrensa bør framleis vera 18 år ved stortingsval, men senkast til 16 år ved kommune og fylkesval, dersom det vert meir informasjon om politikk i skulen.

SV video